Hva er greia med Norge og troll?

 Spør du en turist om hva hun eller han forbinder med Norge når de besøker landet for første gang, er sjansene store for at de nevner troll. Ikke overraskende - landet rundt finner vi disse søte små trollfigurene med hornprydede vikinghjelmer og norske flagg til salgs på suvenirbutikker og bensinstasjoner. Disneys kassasuksess Frozen (Frost på norsk) fra 2013 bidro ytterligere til å fremstille trollene som bittesmå og nusselige, og ikke minst trivelige skapninger. Så feil kan man ta... 

Trollene i våre folkeeventyr er langt fra trivelige, søte og nusselige - heller ikke er de særlig små. Disse kjempemessige skikkelsene ruver over både hus, trær og kampesteiner, og kan ha både tre, seks og ni hoder. De kidnapper prinsesser slik at helten må ut på redningstokt, bytter menneskebabyer med en trollbaby (en såkalt bytting) og har ifølge sagnene våre skapt landskapsformasjoner som Jutulhogget, Torghatten og Trollveggen. Dette er altså ikke skapninger du vil komme ut for! Så hvorfor denne fascinasjonen for troll?

De norske filmene Trolljegeren (2010) og Troll (2022) er blitt internasjonale blockbustere, og har i stor grad bidratt til å gjøre trollene våre til internasjonale kjendiser. På Trollmuseet i Tromsø, hvor jeg jobber, opplevde vi en massiv økning i antall besøkende etter at sistnevnte film hadde hatt premiere på Netflix. Filmen ble en massiv suksess, og ble den mest sette filmen som ikke hadde engelsk som hovedspråk. Men filmene alene kan ikke forklare hva som er greia med Norge og troll, for den koblingen har eksistert lenge. Selv velger jeg å se til den norske naturen for å finne et mulig svar. 

Norges natur består i stor grad av fjell- og berglandskap. Under siste istid ble mange av våre fjellformasjoner dannet, og over hele landet fins det berg- og landskapsformasjoner med menneskeliknende trekk. Siden mennesker alltid har hatt et innebygget behov for å forklare det de ikke kan forstå, er det ikke utenkelig at allerede de første menneskene som bosatte seg her i landet begynte å dikte eventyr og myter for å prøve å forklare hvorfor et fjell eller en kampestein hadde menneskeliknende trekk. Kunne fjellet eller steinen ha vært en kjempemessig, menneskeliknende skapning en gang i tiden? 

Over tid, og gjennom generasjoner, vil myter, sagn og eventyr bli overført til hver nye generasjon, som legger til og trekker fra for å tilpasse historien til nye steder og tider, og slik har trollene blitt en del av den norske folketroen. Selv om det fins troll i både svenske og finske folkeeventyr, er det først og fremst i de norske folkeeventyrene at vi finner en overflod av troll, og det kan vi nok takke vår særegne natur for.