Innlegg

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...

Hva er det med tallet 13?

Bilde
 For bare et par uker siden hadde vi en av årets mest fryktede dager, i hvert fall for overtroiske sjeler, nemlig fredag den trettende. Ifølge Wikipedia vil det alltid være mellom en og tre slike "ulykkesdager" i løpet av et år, og dersom månedens første dag faller på en søndag, vil den inneholde en fredag 13. Men hva er egentlig greia med denne fryktede ulykkesdagen? Og er det sant at det finnes en egen fobi for tallet 13 og for fredag den trettende?  Kalenderblad fra 2009.  Lange tradisjoner  Frykten for tallet 13 går visstnok helt tilbake til bibelsk tid. Ifølge Det Nye Testamente var det tretten til bords under Jesu siste måltid, og disippelen Judas var den trettende blant dem - og forræderen som anga Jesus til romerne. Jesus døde også på en langfredag - som ifølge enkelte tradisjoner også skal ha vært en fredag den trettende.  I eventyret om Tornerose inviterer kongen kun tolv av kongerikets tretten feer til prinsessens dåpsfest, noe som naturlig nok får d...

Veslefrikk med fela - vår første rockestjerne

Bilde
Kittelsens illustrasjon til Veslefrikk med fela (1886) Veslefrikk med fela er et skikkelig underdog-eventyr om den lille husmannsgutten Veslefrikk som må ut og tjene til livets opphold. Han ender opp som gårdsgutt hos lensmannen, som ikke akkurat etterlever Arbeidsmiljølovens krav til HMS, og som betaler det som må være LANGT under minstelønn, selv på den tiden! Tre skilling får gutten for tre år med slavearbeid, samt kost og losji.  Veslefrikk er likevel strålende fornøyd, og forlater lensmannsgården for å dra til byen og kjøpe nye klær. På veien møter han på tre fattigmenn, og snill som han er, gir han selvfølgelig bort alle tre skillingene til de som har mindre enn ham selv. Som seg hør og bør blir Veslefrikk belønnet for sin godhet, med tre ønsker. Veslefrikk vet nøyaktig hva han vil ha - et gevær som treffer alt han sikter på, og ei fele som får alle til å danse, men det siste ønsket er det viktigste: Ingen kan si nei til det første han ber om! Det skal virkelig lønne seg! ...

"God dag mann - Økseskaft" - et tragikomisk eventyr

Bilde
Kittelsens kjente illustrasjon til eventyret.  Se for deg følgende scenario: Du er blitt så tunghørt at du ikke lenger kan skjøtte jobben din, og når penga tar slutt, reiser familien din vekk og overlater til deg å håndtere kreditorene alene. Det er nettopp grunnlaget for handlingen i eventyret "God dag, mann! -Økseskaft" hos Asbjørnsen og Moe.  Moroa begynner for alvor når det ikke helt er samsvar mellom hva det spørres om, og hva som svares - det er en grunn til at uttrykket"god dag, mann - økseskaft" er blitt en gjenganger i språket vårt.  På samme tid er den gamle fergemannen både en komisk og en tragisk figur - han er så tunghørt at han "...verken kunne høre eller samle det noen sa til ham" - ikke engang hans egen familie synes han duger til noe. De bruker opp pengene og lever i sus og dus, uten tanke på morgendagen, og lar mannen være syndebukk når gjelden skal gjøres opp. Så reiser kjerringa og ungene, mannen blir gående for seg sjøl mens han planle...

Jomfru i nød eller selvstendig heltinne?

Bilde
Ikke mye jomfru i nød her! (Kittelsen, 1907) Heltinnene i våre eventyr fortjener et innlegg for seg selv. De er tross alt igangsettere av handlingen i de aller fleste eventyr - ofte i form av å være en jomfru i nød som er blitt kidnappet av et troll eller en annen slemming, slik at helten må ut for å redde henne og være barsk og mandig. Er dette likevel hele sannheten, mon tro? Heldigvis ikke. Det finnes massevis av selvstendige, sterke og tøffe jenter i folkeeventyrene våre - den smarte bondejenta i eventyret Herremannsbruden brukte jeg tidligere som et godt eksempel på ei jente som rundlurer alle de teite mannfolka rundt seg. I eventyret  Høna tripper i berget er det den yngste søsteren som redder sine to eldre søstre fra et bergtroll, og attpå til stjeler hun trollets rikdommer mens hun først er i gang. Vi må dessuten nevne Mestermø , hovedpersonen i eventyret med samme navn, ei prinsesse som bruker sine magiske evner til å redde både seg selv og den heller tafatte helten fra...