Eventyrlig

Erik Werenskiolds illustrasjon til Herremannsbruden (1882) Eventyret hvor den smarte jenta lurer alle de teite mannfolka. Fra et feministisk perspektiv er  Herremannsbruden et av de mest fornøyelige folkeeventyrene vi har. Her møter vi en rik, gammel kakse som er enkemann, men tenker på å gifte seg på nytt. Som sin nye brud har han sett seg ut den unge,vakre datteren til en av sine fattige husmenn. Som mannfolk flest av denne typen kan han ikke tenke seg at hun sier nei. Han er jo rik som et troll! Hva gjør det vel da at han ser ut som et!?  Til gamlingens store overraskelse sier jenta "Nei, ellers mange takk! Var det likt seg det!" til det generøse tilbudet. Noe slikt er han ikke vant til å få høre, særlig ikke fra ei fattig ungjente. Også jentas far gjør sitt beste for å overtale henne. Jenta er heldigvis både viljesterk og modig, for hun gir ikke etter, trass i både bønner og trusler.  Da mannfolka rotter seg sammen og klekker ut en plan for å få lurt jenta inn i ekte...

Forside fra Tonje Tornes' bok Hulder (2013)  Jepp, Huldra er ei dame du ikke kødder med! I det store og hele er den skandinaviske folketro-mythosen, særlig etter at kristendommen kom, et utpreget patriarkalsk mythos. Heldigvis er det én skikkelse som står ut som et hederlig unntak: Huldra, vår egen femme fatale - ei dame som trass i sitt søte, uskyldige utseende er sterkere enn ti mannfolk samlet, og som ikke nøler med å sette selvhøytidelige, late og sjåvinistiske fyrer ettertrykkelig på plass.  Huldra er lett å gjenkjenne - ei vakker dame, gjerne lyshåret, som kan påtreffes i skogen eller på fjellet mens hun gjeter kyr. Men ser du nærmere etter, får du øye på kuhalen som stikker frem under skjørtekanten. I noen tradisjoner har hun innhul rygg, og noen steder gaupeører. I motsetning til troll og andre eventyrskapninger, er hun ikke nødvendigvis fiendtlig innstilt til mennesker - det kommer i stor grad an på hvordan de behandler henne. Særlig er hun vennlig innstilt mot barn,...