Eventyrlig

Bergtroll brølte, det braket i fjell,  hele den urgamle jorda ristet...  (Hymeskvadet, Den Eldre Edda)  Eventyr og sagn om troll har eksistert i hvert fall siden vikingtiden. De første skriftlige kildene som beretter om troll skildrer dem som svære uhyrer, fiender av både gudene og menneskene. De har flere likheter med de gigantiske jotnene, svære skapninger som eksisterte før alle andre levende skapninger, til og med før gudene, og som dermed er et slags urvesen, ikke ulikt titanene i gresk mytologi. Jotnene er derimot ikke alltid onde - noen av dem kan være både kloke og hjelpsomme, i hvert fall om de er i humør til det. Flere norrøne guder har en jotunkvinne som mor, kjæreste eller kone. På mange måter er det nok riktig å si at jotnene representerer kaoskreftene der gudene står for lov og orden. Selv om Odin er den fremste av gudene, er det utvilsomt tordenguden Tor som er som den mest populære guden i norrøn mytologi. I motsetning til den mystiske og motsetningsfylte ...

Pesta i trappa. 1894-1896.  Ei gammel kjerring kommer luskende der nede i lia. Krokrygget og lut av elde, med den grå stakken slitt i falden og et svart skaut som dekker hodet og lar ansiktet ligge i skygge. De to små barna som lener seg over stakittet følger nøye med i det hun stavrer seg over bekken. Hvem kan det være, tro? Da får de med ett øye på sopelimen og riven hun bærer på, og får panikk. Vettskremte stuper de inn i stuen til moren. "Mor, mor, det kommer en kjerring, og hun ser så stygg og fæl ut! La oss stenge døren og gjemme oss under sengen!" Men ute på tunet finner den gamle kona frem sopelimen og begynner å sope. Grus og blader fyker til begge sider, og folk der inne faller som fluer. Ingen kan slippe unna der Pesta farer frem! Kittelsens fascinasjon for Svartedauden, personifisert ved den uhyggelige kvinneskikkelsen Pesta, stammer fra folkloristen og presten Andreas Fayes Norske Folke-Sagn , publisert i 1843. Kittelsen uttrykte selv i sin Glemmebog fra 1892 a...

 Eventyrene våre hadde ikke vært det samme uten Theodor Kittelsens fantastiske illustrajoner - han har gitt utallige generasjoner verden over en forståelse for hvordan troll, huldre, nøkken, draugen og mange andre overnaturlige skapninger ser ut. Kittelsens kunst kombinerer det magiske og fantastiske med det mørke og mystiske på en helt unik måte, og jeg vil aldri bli lei av å studere hans verker. Hans bok Troldskab fra 1892 står svært sentralt i utviklingen av våre utstillinger på Trollmuseet, omtrent alle våre installasjoner er inspirert av hans kunst.  Se bare hvor mystisk Skogtrollet er, og hvor godt det går i ett med den dype, stille granskogen... hadde vi i det hele tatt kunne sett det om det ikke hadde vært for det lysende øyet dets? Og det firehodete bergtrollet som biter seg selv til blods - skremmende å møte på, men like fullt en del av den norske naturen. Det hører rett og slett hjemme i de ville, ubebodde fjellene. For ikke å snakke om huldra, nøkken, fossegrimen ...