Eventyrlig

Jeg skal ikke gå akademisk i dybden på hekseprosessene her, for det er det andre som har gjort mye bedre. For de som virkelig vil gå i dybden på emnet, vil jeg anbefale Liv Helene Willumsen og Rune Blix Hagen - begge to tilhørende Universitetet i Tromsø. I Ottar nr 5/2012 kan flere av deres artikler om trolldomsprosessene i Finnmark leses. For den litt yngre garde kan jeg anbefale Rune Blix Hagens bok Hekser - fra forfølgelse til fortryllelse (2013). Lettlest og godt skrevet om hekser, både som historisk og populærkulturelt fenomen. Men hvorfor oppsto hekseprosessene egentlig?  Jakten på en syndebukk Med bål og brann skulle heksene straffes - for loven tok utgangspunkt i Bibelen, som var utvetydig på dette punktet: En trollkvinne skal du ikke la leve ( 2. mosebok 22: 18-24 ). Fra midten av 1500-tallet og frem til slutten av 1700-tallet flammet heksebålene opp over hele Europa, og de hovedmistenkte var kvinner.  Heksebrenningene fant ikke sted i noen "mørk middelalder", me...

The witches´ ride av William Holbrook Beard (1870), public domain Troen på hekser finnes i mange kulturer verden over, også i Skandinavia. Hun (ja, som oftest er det en hun, selv om det finnes unntak) oppfyller mange roller - som klok kone, jordmor, veterinær, lege og familieterapeut. Hekserollen er en arv fra førkristen tid, fra seidkvinnen eller volven, som var trollkyndig, legekyndig og kunne kommunisere med gudene, en posisjon hvor hun nøt betraktelig respekt. Før kristendommen kom til Norden, kunne kvinner inneha viktige religiøse funksjoner, på linje med menn. Med den nye troen mistet disse kvinnene mye av sin makt. De gamle kunnskapene ble likevel holdt i hevd, og de kloke konene fortsatte sitt virke, men mer diskret.  Opplært eller djevlepakt? Hvem ble heks - og hvordan kunne hun gjenkjennes? Det er nærliggende å tenke seg at kloke koner lærte opp sine døtre, og eventuelle andre unge, kvinnelige slektninger, selv om dette sannsynligvis måtte skje i det skjulte da heksehyste...

Tegningen viser Stalo og Kauras, et samisk folkeventyr gjendiktet av svensken P. A. Lindholm på begynnelsen av 1900-tallet og illustrert av John Bauer.   public domain   Visste du at også samene har sin egen busemann som er skurken i deres eventyr? Joda, Stallo heter han. I forbindelse med den samiske nasjonaldagen, 6. februar, syntes jeg det passet fint med et innlegg om ham. Sterk og dum Ulike fortellertradisjoner har gitt Stallo forskjellige skikkelser. Noen ganger opptrer han som et troll, andre ganger som en demon, djevel eller et spøkelse. I noen fortellinger er Stallo nærmest som et golem å regne, skapt av en samisk shaman, en noaidi, for å kjempe for noaidiens fiender. Som regel går Stallo i svarte klær, fulgt av en svart hund og bærende på et jernrør som han bruker til å suge sjelen ut av sine uheldige ofre. Iblant er det kona hans, Luhtak, som bærer dette røret. Som oftest har Stallo også en sekk på ryggen, hvor han stapper uskikkelige barn han møter på. Som våre n...