Eventyrlig

 Gryla - et førjulsmareritt Jula har ikke alltid vært gaver, god mat, engler og fred på jord. Går vi langt tilbake i tida, til vikingtida, var jula så absolutt årets mørkeste og skumleste tid. Sola var under horisonten, i hvert fall her i nord, og etter mørkets frembrudd herjet skremmende skapninger der ute i natten. Selv om det er mange forskjellige skrømt og trollpakk du kan støte på, er nok få av dem skumlere enn Gryla. Gryla, laget av Svein-Gunnar Johansen Gryla er ei islandsk trollkjerring, som til vanlig holder til langt oppe på fjellene eller ute i ødemarka. Hun er fæl og skremmende å se på; hun har klover og horn og femten haler, og hver hale holder hundre sekker med plass til tjue barn. I mørketida før jul kommer hun imidlertid stadig nærmere menneskenes bosetninger, på jakt etter ulydige barn som hun kan kidnappe og spise. Snille barn har intet å frykte fra Gryla, for hun kan ikke røre dem. Men slemme barn blir ubønnhørlig plukket opp, puttet ned i en av sekkene hennes og...

 Mørketida er her, og alle farlige skapninger som tenkes kan, er på ferde i de stormfulle nettene. I Nord-Norge var det en skikkelse fiskerne fryktet mer enn noe annet, nemlig draugen - hevneren fra havet. Bare å få øye på denne skremmende gjengangeren - kledt i gammeldags oljehyr og sydvest - er et varsel om forlis og død, og om du hører ham skrike, må du for all del ikke svare, men komme deg til lands snarest mulig. Likevel er det ikke engang sikkert at du er trygg der - draugen kan gå i land i fjæra og romstere rundt i naust og rorbuer, særlig på leting etter brennevin og kjøtt, som han sluker grådig. Og han er heller ikke kresen i matveien når det gjelder hvor, eller hvem, kjøttet kommer fra... men hvem er han egentlig? Kittelsens tegning av draugen fra 1891. Foto: privat  Det gamle, norrøne ordet draug betyr rett og slett "gjenganger", og ble i norrøn tid brukt om alle typer gjengangere, enten de var omkommet til vanns eller til lands. Da kristendommen kom til landet, b...