Gryla - et førjulsmareritt

-

 Gryla - et førjulsmareritt


Jula har ikke alltid vært gaver, god mat, engler og fred på jord. Går vi langt tilbake i tida, til vikingtida, var jula så absolutt årets mørkeste og skumleste tid. Sola var under horisonten, i hvert fall her i nord, og etter mørkets frembrudd herjet skremmende skapninger der ute i natten. Selv om det er mange forskjellige skrømt og trollpakk du kan støte på, er nok få av dem skumlere enn Gryla.

Gryla, laget av Svein-Gunnar Johansen


Gryla er ei islandsk trollkjerring, som til vanlig holder til langt oppe på fjellene eller ute i ødemarka. Hun er fæl og skremmende å se på; hun har klover og horn og femten haler, og hver hale holder hundre sekker med plass til tjue barn. I mørketida før jul kommer hun imidlertid stadig nærmere menneskenes bosetninger, på jakt etter ulydige barn som hun kan kidnappe og spise. Snille barn har intet å frykte fra Gryla, for hun kan ikke røre dem. Men slemme barn blir ubønnhørlig plukket opp, puttet ned i en av sekkene hennes og tatt med hjem for å bli middagsmat for Gryla og hennes ektemann, samt hennes tretten små trollgutter. 




Jepp, Gryla har både mann og barn. Ikke bare det, fyren hun er gift med er hennes tredje ektemann. Hva som skjedde med de to foregående vites ikke, selv om noen sagntradisjoner sier at hun spiste dem opp. Hennes nåværende mann, Leppaludi, er en skikkelig latsabb som knapt løfter en finger selv for å få tak i mat - han overlater all matauk til kona si! Eller kanskje han bare holder stilt om hennes blodige vaner for ikke selv å møte samme skjebne som sine to forgjengere?

Grylas tretten små gutter, de tretten julesveinene, kommer på besøk i jula, på hver sin dag av de tretten juledagene. Navnene deres sier egentlig alt om hvilke påfunn de steller i stand når de besøker menneskene: Giljagaur (melketyven), Stufur (pannetyven), Pottaskefill (gryteskraperen) og Hurdaskellir (dørbankeren), bare for å nevne noen av dem. 

I nyere tid er Gryla og hennes familie blitt snillere, og spiser ikke lenger barn. Grunnen er at i løpet av 1700-tallet måtte det islandske parlamentet legge ned et forbud mot å skremme barn med Gryla, hun var rett og slett for skummel for sarte barnesinn! Så nå nøyer Gryla seg med å legge en råtten potet i skoene til de slemme barna, mens de snille barna får kaker og godteri. Og de tretten julesveinene kommer med små gaver i stedet. Så da er det omsider trygt for barn å feire jul, også på Island... 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer