Hevneren fra havet

-

 Mørketida er her, og alle farlige skapninger som tenkes kan, er på ferde i de stormfulle nettene. I Nord-Norge var det en skikkelse fiskerne fryktet mer enn noe annet, nemlig draugen - hevneren fra havet. Bare å få øye på denne skremmende gjengangeren - kledt i gammeldags oljehyr og sydvest - er et varsel om forlis og død, og om du hører ham skrike, må du for all del ikke svare, men komme deg til lands snarest mulig. Likevel er det ikke engang sikkert at du er trygg der - draugen kan gå i land i fjæra og romstere rundt i naust og rorbuer, særlig på leting etter brennevin og kjøtt, som han sluker grådig. Og han er heller ikke kresen i matveien når det gjelder hvor, eller hvem, kjøttet kommer fra... men hvem er han egentlig?

Kittelsens tegning av draugen fra 1891. Foto: privat 

Det gamle, norrøne ordet draug betyr rett og slett "gjenganger", og ble i norrøn tid brukt om alle typer gjengangere, enten de var omkommet til vanns eller til lands. Da kristendommen kom til landet, ble det derimot svært viktig å få en kristelig begravelse på kirkegården om sjelen skulle ha sjans om å bli salig i det hinsidige, og noe slikt ble sjelden de som omkom på havet til del. Med tid og stunder ble derfor begrepet "draug" utelukkende brukt om gjengangeren etter en druknet sjømann eller fisker. 

Ettersom draugen ikke kan finne fred etter sin død, er han både ondsinnet og farlig. Flere nordnorske sagn forteller om kamper mellom sjømenn og drauger, og forfatteren Jonas Lie forteller i historien Elias og draugen fra romanen Den Fremsynte (1870) om en kappseilas med draugen som ikke ender godt for hovedpersonen. Dette er med andre ord en skapning du helst ikke vil støte på! Hold deg på landjorda, særlig nå i mørketida... 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer