Det må være noens skyld!

-

Jeg skal ikke gå akademisk i dybden på hekseprosessene her, for det er det andre som har gjort mye bedre. For de som virkelig vil gå i dybden på emnet, vil jeg anbefale Liv Helene Willumsen og Rune Blix Hagen - begge to tilhørende Universitetet i Tromsø. I Ottar nr 5/2012 kan flere av deres artikler om trolldomsprosessene i Finnmark leses. For den litt yngre garde kan jeg anbefale Rune Blix Hagens bok Hekser - fra forfølgelse til fortryllelse (2013). Lettlest og godt skrevet om hekser, både som historisk og populærkulturelt fenomen. Men hvorfor oppsto hekseprosessene egentlig? 


Jakten på en syndebukk

Med bål og brann skulle heksene straffes - for loven tok utgangspunkt i Bibelen, som var utvetydig på dette punktet: En trollkvinne skal du ikke la leve (2. mosebok 22: 18-24). Fra midten av 1500-tallet og frem til slutten av 1700-tallet flammet heksebålene opp over hele Europa, og de hovedmistenkte var kvinner. 

Heksebrenningene fant ikke sted i noen "mørk middelalder", men tvert i mot den nye tidsalderens daggry. Det tidlig moderne Europa var et samfunn i forandring -  nye verdensdeler ble oppdaget, boktrykkerkunsten gjorde informasjon lettere tilgjengelig, og nye oppdagelser rokket ved hele den gamle verdensordenen. Samtidig var det en verden preget av uro og usikkerhet; Reformasjonen hadde skapt en helt ny retning innen kristendommen, hungersnød, krig og sykdom må ha fått mange til å føle at dommedag var nær. Folk trengte syndebukker, og som i alle samfunn er det outsiderne som får gjennomgå hardest. 

Jeg kan tenke meg at de lokale trollfolkene - kloke koner, seidfolk og andre originaler - folk som ikke helt passet inn i standardmalen, men som på sitt vis bidro til lokalsamfunnet - var særlig utsatt i dårlige tider. Jada, de kunne kurere sykdommer hos både folk og fe, men nettopp denne kunnskapen gjorde dem også utsatt, ut fra forestillingen om at de som kunne fjerne det vonde også kunne forårsake det. I Nord- Norge var også samene en sårbar gruppe - med sitt språk, sin kultur og tradisjoner som avvek fra den dansk-norske standardmalen, var de ekstra utsatt når både høy og lav trengte noen å skylde på. 

De dømtes er ikke glemt. Foto: Privat 


Minnesmerket Steilneset utenfor Vardø bærer et sterkt vitnesbyrd om de dømtes grimme skjebne. Her finner vi for eksempel historien om samen Anders Poulsen. Han ble dømt for å ha brukt runebomme og utøvd slemme, ugudelige trolldomskunster, ifølge rettsprotokollen. Like ved Steilneset finner vi den brennende stolen med de sju speil - en installasjon som gir assosiasjoner til den elektriske stolen, men også til følelsen av å bli observert og dømt fra alle hold, nettopp slik det må ha føltes å være mistenkt for hekseri og trolldom for fire hundre år siden. 

Betraktet og dømt fra alle kanter. Foto: Privat


Historien gjentar seg

Det er så lett å trekke på smilebåndet av våre overtroiske forfedre- og mødre som i fullt alvor trodde at nabokona kunne tjuvmelke buskapen, fly på sopelime til heksefjellene og gjøre avtaler med Styggen sjøl. Men har vi virkelig blitt så mye klokere siden den gang? 

Nazistenes jødeutryddelser under andre verdenskrig og den amerikanske regjeringens "heksejakt" på kommunister i etterkrigstiden har klare paralleller til hekseprosessene i tidlig moderne tid. Dessuten kan enhver kvinnelig politiker, skribent eller influenser garantert skrive under på at å mene noe i offentligheten noe av det mest provoserende du kan gjøre som dame - bare se på kommentarfeltene i sosiale media. Godt voksne mannfolk nøler ikke et sekund med å latterliggjøre, trakassere eller true dem, og kommentarene går stort sett på kropp, kjønn og utseende. De heksedømte var ofte damer som brøt med de trange kjønnsrollene samfunnet tvang nedover hodene deres. Som Rune Blix Hagen kan fortelle i en artikkel i NRK: De heksedømte var ofte tøffe og ukonvensjonelle kvinner som turde å stå opp for seg selv! 

Kvinnedagen nærmer seg, og det er viktig å belyse historien til de tøffe damene som ikke uten videre godtok patriarkatets jerngrep. Kvinnehistorie er kvinnekamp, og heksene må ikke glemmes! 








Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer