Herremannsbruden - Et feministisk eventyr

Erik Werenskiolds illustrasjon til Herremannsbruden (1882)

Eventyret hvor den smarte jenta lurer alle de teite mannfolka.

Fra et feministisk perspektiv er Herremannsbruden et av de mest fornøyelige folkeeventyrene vi har. Her møter vi en rik, gammel kakse som er enkemann, men tenker på å gifte seg på nytt. Som sin nye brud har han sett seg ut den unge,vakre datteren til en av sine fattige husmenn. Som mannfolk flest av denne typen kan han ikke tenke seg at hun sier nei. Han er jo rik som et troll! Hva gjør det vel da at han ser ut som et!? 

Til gamlingens store overraskelse sier jenta "Nei, ellers mange takk! Var det likt seg det!" til det generøse tilbudet. Noe slikt er han ikke vant til å få høre, særlig ikke fra ei fattig ungjente. Også jentas far gjør sitt beste for å overtale henne. Jenta er heldigvis både viljesterk og modig, for hun gir ikke etter, trass i både bønner og trusler. 

Da mannfolka rotter seg sammen og klekker ut en plan for å få lurt jenta inn i ekteskapet med gamlingen, viser hun at hun er både vakker, tøff og smart: Den vesle, blakke merra på gården blir pyntet til brud, og eventyret avsluttes med at "herremannen var så vel fornøyd av den bruden, at de sa han ikke fridde oftere." 

Som feminist har jeg alltid elsket dette eventyret. Ei ungjente fra fattige kår, helt uten magiske krefter, besitter mot, viljestyrke og viser seg å være mye smartere enn mannfolka rundt seg. Hun er faktisk så smart at hun lurer både storbonden og sin egen far trill rundt. To mektige representanter for patriarkatet blir satt grundig på plass og attpåtil latterliggjort foran hele bygda! 

I det førindustrielle, patriarkalske samfunnet hadde ikke unge jenter mye de skulle ha sagt når det gjaldt å bestemme sin egen fremtid. Faren din valgte ektemann for deg, og som oftest ble du verken hørt eller spurt. I Herremannsbruden får jenta en sjanse til å ta igjen, og forhåpentligvis levde hun etterpå lykkelig alle sine dager!