Pesta - den vandrende død

-



Pesta i trappa. 1894-1896.

 Ei gammel kjerring kommer luskende der nede i lia. Krokrygget og lut av elde, med den grå stakken slitt i falden og et svart skaut som dekker hodet og lar ansiktet ligge i skygge. De to små barna som lener seg over stakittet følger nøye med i det hun stavrer seg over bekken. Hvem kan det være, tro? Da får de med ett øye på sopelimen og riven hun bærer på, og får panikk. Vettskremte stuper de inn i stuen til moren. "Mor, mor, det kommer en kjerring, og hun ser så stygg og fæl ut! La oss stenge døren og gjemme oss under sengen!" Men ute på tunet finner den gamle kona frem sopelimen og begynner å sope. Grus og blader fyker til begge sider, og folk der inne faller som fluer. Ingen kan slippe unna der Pesta farer frem!

Kittelsens fascinasjon for Svartedauden, personifisert ved den uhyggelige kvinneskikkelsen Pesta, stammer fra folkloristen og presten Andreas Fayes Norske Folke-Sagn, publisert i 1843. Kittelsen uttrykte selv i sin Glemmebog fra 1892 at inspirasjonen kom fra en sur, gammel kjerring han ble kjent med ute på Skåtøy utenfor Kragerø. Med hans egne ord: 

Hun var liten, mager og kroket, ansigtet gulgrønt med sorte prikker. Øinene skjelte, var mørke og urolige og laa dypt i skallen." Både fremtoningen og hennes kranglete oppførsel skal ha fått det til å gå kaldt nedover ryggen på Kittelsen: "Hun er værre end selve pesta, tenkte jeg, og saa fik hun navnet. 

Pesta. 1894-1896

Pesta kan i sannhet få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver. Tegningen av henne i trappen, med de intense, stirrende øynene som synes å se rett inn i sjelen,  og vi skjønner at ingen kan unnslippe sin skjebne. Boka Svartedauden fra 1900 er en samling av tegninger, tekst og dikt som viser Pestas ferd gjennom landet - alltid med dette intense, stirrende blikket. Hva er det som driver henne? Sprer hun død og fordervelse av egen, fri vilje eller er det en annen, mørkere makt som står bak henne?

Billedserien Svartedauden er, etter min mening, noe av det beste og mørkeste Kittelsen noen sinne har prestert. Her går det i svart, hvitt og gråtoner, for virkelig å fremheve den dystre stemningen der Pesta farer frem. Tegningen Fattigmannen viser et råtnende kadaver med åtselfuglene sirklende over ham, og Musstad får virkelig frem forfallet og forråtningen etter pestens herjinger, med den grinende hodeskallen som såvidt stikker frem over sengen. Enda mer skremmende er det at så mange av tegningene har et tydelig nedenfra-perspektiv, som sett fra et lite barns synsvinkel. Pesta er sannelig skremmende nok for en voksen, spør du meg... 

Fattigmannen. 1894-1896
    





Musstad. 1894-1896

Da jeg besøkte Nasjonalmuseet på min siste Oslo-tur, måtte jeg selvfølgelig innom for å se Kittelsens originaler. Tegningene med Pesta hang dessverre ikke fremme, selv om jeg fikk se mange av de andre flotte tegningene og maleriene som er slik en viktig del av vår kulturarv. Men i museumsbutikken solgte de flotte hettegensere og t-skjorter med motiv fra Svartedauden. Black Metal, dark fantasy og nasjonalromantikk i en fantastisk kombinasjon, spør du meg! Se utvalget her.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer