Der nasjonalromantikken møter Dark Fantasy

-

 Eventyrene våre hadde ikke vært det samme uten Theodor Kittelsens fantastiske illustrajoner - han har gitt utallige generasjoner verden over en forståelse for hvordan troll, huldre, nøkken, draugen og mange andre overnaturlige skapninger ser ut. Kittelsens kunst kombinerer det magiske og fantastiske med det mørke og mystiske på en helt unik måte, og jeg vil aldri bli lei av å studere hans verker. Hans bok Troldskab fra 1892 står svært sentralt i utviklingen av våre utstillinger på Trollmuseet, omtrent alle våre installasjoner er inspirert av hans kunst. 

Se bare hvor mystisk Skogtrollet er, og hvor godt det går i ett med den dype, stille granskogen... hadde vi i det hele tatt kunne sett det om det ikke hadde vært for det lysende øyet dets? Og det firehodete bergtrollet som biter seg selv til blods - skremmende å møte på, men like fullt en del av den norske naturen. Det hører rett og slett hjemme i de ville, ubebodde fjellene. For ikke å snakke om huldra, nøkken, fossegrimen og alle de andre skikkelsene som spiller slik en stor rolle i våre eventyr og sagn. 

Våre installasjoner "Skogtrollet" og "Bergtrollet".
Begge er basert på Kittelsens kunstverker med samme navn.



Naturen spiller helt klart en stor rolle i Kittelsens kunst - både trollene og alle de andre skapningene er både inspirert av, og en del av den norske naturen. Hos Kittelsen er naturen mystisk, vill og utemmet, et sted hvor det overnaturlige lever sitt eget liv, atskilt fra menneskenes siviliserte verden. Kittelsen oppfordrer likevel ikke menneskene til å forsøke å overvinne eller kontrollere dette overnaturlige, ville elementet - flere av hans eventyr i Troldskab forteller tvert imot hvor galt det kan gå dersom menneskene forsøker å temme det utemmelige. I møtet med naturen og det overnaturlige blir menneskene så uendelig små. 

På mange måter anser jeg Kittelsen som en pioner innen sjangeren "dark fantasy" - en fantasy-sjanger som inkorporerer skumle og skremmende elementer, selv om fantasy-sjangeren som sådan ikke eksisterte i hans samtid. På mange måter føyer han seg inn i den skrekkromantiske tradisjonen fra sent 1700-tall og tidlig 1800-tall, hvor vi finner forfattere som Horace Walpole (1717-1797), Ann Radcliffe (1764-1823) og Mary Shelley (1797-1851), alle sammen mestere i å kombinere romantikkens nostalgiske lengsel etter en svunnen tid med det mørke, mystiske og overnaturlige. I moderne tid kan også forfatteren Neil Gaiman og regissøren Guillermo del Toro regnes som tilhørende denne subgenren. Hos Kittelsen kombineres nasjonalromantikken med det mørke og mystiske, særlig i Troldskab og ikke minst i hans dystre billedserie om Pesta, en serie som fortjener et eget blogginnlegg ved en senere anledning. 

PS. For et meget interessant innlegg fra NRK om koblingen mellom Kittelsens kunst og norsk Black Metal, klikk her.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer