De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

 De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen. 

Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld! 

Otto Sinding, 1879. Public Domain. 

De tre bukkene Bruse

Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet. 

«Gå først du, minstemann,» truet storebukken den minste bukken Bruse. 

«Men jeg tør ikke, hva om det er troll under brua?» spurte minstebukken engstelig, og skalv der han sto.

«Da tar han heller deg enn meg, og hvis du ikke går nå, så stanger jeg deg utfor!» truet storebukken, og var så sint i målet at den minste bukken Bruse ikke turde annet enn å adlyde. 

Så gikk den minste bukken Bruse over brua på skjelvende bein. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen. 

«Hvem er det som tripper på min bro?» skrek trollet.
«Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters for å gjøre meg fet», sa bukken, stemmen dens var tynn av redsel.

«Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten, jeg. Bare vent litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.»
«Javel, så gå da, » sa trollet.

Da den største bukken så at den minste bukken kom seg uskadd over brua, snudde han seg mot den mellomste bukken Bruse. «Gå nå med deg, du som er den mellomste,» truet han til den neste bukken. 

«Men jeg tør ikke, jeg er så redd for trollet. Kan ikke du gå først, du som er størst og sterkest?» spurte den mellomste bukken og skalv, så redd var han for trollet.

«Hvis du ikke går nå, så stanger jeg deg utfor brua», truet den største bukken Bruse, og var så sint at den mellomste bukken ikke turde annet enn å adlyde.

Så gikk den mellomste Bukken Bruse over broen. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

«Hvem er det som tripper på min bro?» skrek trollet.
«Å, det er den mellomste Bukken Bruse som skal til seters for å gjøre seg fet», sa bukken; den var like redd som den minste bukken Bruse.

«Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg. Bare vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.»
«Javel, så gå da», sa trollet.

Da den største bukken Bruse skjønte at trollet ikke hadde latt seg lure til å spise opp brødrene hans, ble han redd. True og mobbe kunne han, men en skikkelig feiging var han innerst inne. Så derfor turde han ikke gå over broa og møte på trollet, men vendte hjemover, like mager og sulten som da han kom. Men den minste og mellomste bukken Bruse dro videre til seters og spiste seg gode og mette. Og har ikke fettet gått av dem, er de der vel ennå.

Og snipp, snapp, snute, så var (det usensurerte) eventyret ute!