Døden i dypet

-

 Nøkken er lumsk. Han jager efter menneskeliv. Naar solen gaar ned, maa du agte dig. 


Sitatet er hentet fra boken Troldskab fra 1892, som Theodor Kittelsen både skrev og illustrerte. Blant de mange overnaturlige skapningene skildret her finner vi også Nøkken, denne lumske vannvetten som lurer under overflaten i stille skogstjern. Tro ikke at den rolige, speilblanke overflaten er ufarlig, for nøkken ligger nesten helt sikkert på lur. Prøv for all del heller ikke å plukke de underskjønne vannliljene som vokser i overflaten - de har røtter rett ned i Nøkkens egen undervannshage, og den som tar en av dem, er redningsløst fortapt! 

Den lille tuen langt der ute, den som ser litt ut som et hode... er det ikke to lysende øyne som gløder der innimellom gresstustene? Slik kjenner mange Nøkken fra en av Kittelsens mest ikoniske illustrasjoner. Men Nøkken kan ta flere skikkelser. Kanskje har han skapt seg om til den morkne, gamle prammen der, i håp om å lokke deg til å ta en rotur i den lyse sommernatten. Eller en gjenglemt fiskestang, komplett med krok og snøre. Men i det samme du legger ut med båten eller griper etter fiskestangen viser Nøkken sin sanne natur og trekker deg ned i dypet. 

Kittelsens tegning Nøkken fra 1904. Foto: privat


Nøkkens mest kjente skikkelse er likevel en praktfull, gråhvis hest som går og gresser like ved tjernet. Han håper at du skal la deg lure til å sette deg opp på ryggen hans. Særlig er det små barn han liker å lokke til seg på denne måten. Men når rytteren først er kommet seg opp på ryggen dens, springer Nøkken sporenstreks ut i tjernet med sitt uheldige offer, som aldri blir sett igjen. I noen sagn roper han til og med etter sitt neste offer: "Timen er kommen men mannen er ikke." En uhyggelig påminnelse om at ingen kan unnslippe sin skjebne... 

Nøkken som en blakk hest i sommernatta av Theodor Kittelsen, 1907. Foto: Privat


Også andre steder i verden har Nøkken sine slektninger; I Skottland møter vi vannvetten Kelpie og dens keltiske slektning Each-uisge (vannhesten), kjent som Ceffyl Dwr i Wales. I Tyskland risikerer du å møte på vannvetten Nix (mannlig) eller Nixe (kvinnelig), som også liker å lokke til seg uforvarende forbipasserende. Den slaviske Rusalka er en liknende kvinnelig vannånd som særlig liker å lokke til seg unge menn. Felles for alle disse vettene er at de enten fremstår som underskjønne unge menn eller kvinner, eller som en majestetisk, stor hest. 

Nøkken, Kelpie, Rusalka... deres viktigste funksjon har sannsynligvis vært å fungere som et såkalt pedagogisk fiksjonsvesen, altså en fiktiv skikkelse som brukes for å advare om reelle farer i den virkelige verden. Ved å skremme små barn med Nøkken kunne foreldrene være trygge på at barna ikke ville oppsøke tjern og innsjøer hvor de kunne møte en veldig reell drukningsdød. Så neste gang du legger kveldsturen til det øde, lille tjernet inne i skogen, se nøyere på gresstustene som stikker opp over vannflaten, men dvel ikke for lenge. For, som Kittelsen skrev: Nøkken er lumsk, alltid på jakt etter menneskeliv. Pass deg når solen går ned... 

Jeg måtte selvsagt kjøpe en t-skjorte med min Kittelsen-favoritt på Nasjonalgalleriet. Passer fint til utstillingen, ikke sant?


For de som ønsker å lese Theodor Kittelsens bok Troldskab i sin helhet, finnes en digitalisert utgave av boken her


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer