Svarteboka

 

Svarteboka - bare ordet inngir et gufs av frykt og vekker assosiasjoner til sorte messer, boblende heksegryter og djevlepakter inngått med sjelen i pant. Den som har en slik bok i sin besittelse er ikke fullt og helt av denne verden - han eller hun har én fot i underverdenen og tilhører Den Onde selv. En oppskrift på hvordan en skal mane frem Fanden selv lyder som følgende: 

Gak til en Korsvei og det 3 Torsdagsaftener og sig 3 gange: Lucifer, Ac, Ac, Ac. Den tredje Aften kommer han sildig, og spør, hvad du vil. Da siger du, hvad du vil. Han svarer, at dersom du vil underskrive denne Kontrakt med dit eget Blod, saa kan du bekomme alt det, du forlanger af mig og forlanger mig til at udrette for dig. 

Tenk deg det: Alt det du kan ønske deg, bare du underskriver kontrakten med ditt eget blod. Men prisen du betaler er din egen sjel - og det hersker derfor ingen tvil om hvem du tilhører etter døden...  

Faksimile av Vinjeboka fra nb.no

I Norge er det funnet flere svartebøker, hvorav Vinjeboka fra ca. 1480 er den eldste. Men om leseren håper å komme over oppskrifter på demonpåkallelser og annen mørk magi, vil han eller hun bli rimelig skuffet. Bøkene inneholder i hovedsak kjerringråd om hvordan kurere sykdommer hos både mennesker og dyr, selv om den også gir råd om hvordan man vinner kvinners kjærlighet, avslører tyver og forhindrer fyllesyke. Noen av disse kunne vært praktisk å kunne den dag i dag, men å forhekse noen til å la deg få viljen med dem, er nok ikke helt stuerent i dag. De europeiske svartebøkene fra middelalderen og renessansen - såkalte grimoires - fremstår derimot som en salig blanding av alkymi, jødisk kabbala, astrologi og islamsk mystisisme, alt sammenblandet med folkelige forestillinger om det overnaturlige. Legenden om Faust, en magiker som skal ha solgt sjelen sin til Djevelen i bytte mot trolldomskrefter, står sentralt i denne svarteboktradisjonen. 

Fra Island er den såkalt Galdrabók kjent, en liten samling av totalt 47 magiske formularer og symboler på både norrønt og latin, hvorav Aegishjalmur og Vegvisir er de mest kjente, takket være deres bruk i populærkulturen. En fullstendig oversikt over symbolene kan sees her. 

I Norge omtales ofte svartebøkene som Cypriani Kunstbog, etter magikeren Cyprianus fra Antiokia, som ifølge tradisjonen skal ha brukt sine trolldomskrefter for å oppspore og torturere kristne, før han etter hvert lot seg omvende til kristendommen- Han skal visstnok ha lidd martyrdøden omkring år 290. Svartebøkene var ellers kjent under navnet Sjette og Sjuende Mosebok, og skal ifølge folketroen opprinnelig ha vært en del av Bibelen. Da folk begynte å praktisere de gamle egyptiske trolldomskunstene som var nedskrevet i disse bøkene, ble skriftene fjernet.

sInteressant nok nevnes aldri svartebøkene i forbindelse med hekseprosessene på 1600-tallet. Ingen trolldomstiltalte, verken i Norge eller i Europa for øvrig, blir anklaget for å være i besittelse av den. Jeg gjetter at siden de fleste hekserianklagede var fattige bondekvinner som verken kunne lese eller skrive, er det utenkelig at de skulle være i besittelse av en eneste bok. Selv etter oppfinnelsen av boktrykkerkunsten var bøker svindyre, forbeholdt adel, geistlige og andre priviligerte. I sagnene eies alltid svartebøkene av prester og andre priviligerte, utdannede samfunnsmedlemmer. Ofte har de tilegnet seg Svarteboka på nedgangsskolen i Wittenberg - den sorte skole. Vår egen dikterprest, Petter Dass, skal visstnok ha studert her, og i mange sagn kan han virkelig "mer enn sitt fadervår." Med Fandens hjelp oppsporer han tyver, reiser gjennom luften til København på en eneste dag, og bekjemper både troll og andre onde vesener. En heksemester i det godes tjeneste, kanskje? 

Totalt sett må jeg nok si at dersom en prøver å tilkalle Djevelen eller demoner, eller å lære seg såkalt "svart magi" er nok ikke svartebøkene det rette stedet å lete. Mye av mystikken knyttet til svartebøkene skyldes nok også  bondebefolkningens ærefrykt og overtro rundt det skrevne ord, som må ha fremstått som magisk i seg selv i en tid da størsteparten av både Norges og Europas befolkning var analfabeter. Men kommer du tilfeldigvis over en svartebok, gjøres herved all potensiell demonpåkallelse på eget ansvar...