Dovregubbens Hall - musikken som trollbandt verden
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Fantastisk beliggenhet!
Tidligere denne uka tok jeg turen innom vakre Troldhaugen på Hop i Bergen, Edvard Griegs hjem fra 1885. Besøket var en opplevelse i seg selv - den gamle herregården er et prakteksempel på byggestilen historisme som preger mange historiske bygg fra siste halvdel av 1800-tallet.
Alle som har gått norsk grunnskole og studiespesialiserende videregående (eller allmennfag, som det het før i tiden) har blitt tvunget til å lese deler av Peer Gynt, i det minste den berømte scenen som foregår i Dovregubbens hall. Kort sammendrag for de som sov seg gjennom timene og/eller har fortrengt norskpensum:
Peer har rømt hjembygda etter et fatalt bruderov, sovner i skogen og møter etter hvert en vakker grønnkledt kvinne, datteren til selveste Dovregubben, kongen over alle troll. Hun tar ham med hjem for å møte den kommende svigerfaren, som overraskende nok ikke har noe imot å få et menneske til svigersønn, forutsatt at Peer kan tilpasse seg livet i trollenes verden. Peer går med på det meste siden utsikten til et kongelig trollbryllup frister atskillig mer enn det fattigslige bondelivet han har levd hittil. Under en samtale med den kommende svigerfar, kommer forskjellen mellom troll og mennesker frem:
DOVREGUBBEN: Hva er forskellen mellem trold og mand?
PEER GYNT: Der er ingen forskel, så vidt jeg ser.
Stortrold vil stege og småtrold vil klore;- ligeså hos os, hvis bare de turde.
DOVREGUBBEN: Sandt nok; vi er ens i det og mer.
Men morgen er morgen og kveld er kveld, så forskel blir der nu lige vel.- Nu skal du høre hvad det er for noget: Derude, under det skinnende hvælv, mellem mænd det heder: "Mand, vær dig selv!" Herinde hos os mellem troldenes flok det heder: "Trold, vær dig selv-nok!"
(hentet fra http://runeberg.org/peergynt/2f.html)
Hva er så forskjellen på å "være seg selv" og å "være seg selv nok"? Mennesker kan tenke lengre enn seg selv og egne behov, de kan ta hensyn til andre og sette andre foran seg selv, mens trollene, som kun er "seg selv nok", vil alltid sette seg selv og sine egne behov foran alt og alle andre. Samtalen blir en "wake up-call" for Peer; han innser at hans egoistiske livsstil har gjort ham til et troll allerede. Han får kalde føtter og vraker sin kommende brud, som allerede er gravid, til Dovregubbens raseri. Scenen slutter med at Peer må flykte for livet, men berger seg ut takket være kirkeklokkens klang.
Selv om scenen i Dovregubbens hall er berømt, er det likevel musikken til stykket som har gjort Peer Gynt verdenskjent. Edvard Grieg møtte Ibsen i Roma, og de ble raskt enige om at den talentfulle Grieg skulle komponere musikken til Peer Gynt. I Dovregubbens Hall er stykkets mest kjente komposisjon, selv om Grieg selv skrev i et brev til vennen Franz Beyer at han ikke tålte å høre sin egen komposisjon,
...således klinger det av kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet!
Grieg opplevde stor suksess som komponist i sin samtid, men jeg tror nok han ville blitt imponert over hvor godt det stykket han selv hatet skulle slå an selv over hundre år senere. I Dovregubbens Hall har blitt brukt utallige ganger i populærkulturen - i filmer, TV-serier og dataspill over hele verden. Flere band har laget egne adaptasjoner av den, og blant mine favoritter må særlig det finske metal-bandet Apocalyptica nevnes - jeg er overbevisst om at hadde Grieg fått høre denne versjonen, ville til og med han ha blitt stolt! Og etter å ha sett deres fremføring, ville han ha sendt Youtube-videoen under videre til sine samtidige komponister Tsjajkovskij og Wagner med kommentaren: "Learn, guys!"
De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen. Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld! Otto Sinding, 1879. Public Domain. De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet. «G...
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain. Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket... Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar