Ikke alle nattlige besøk er like hyggelige...

-

 Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har satt meg opp i senga, gispende etter pusten og med puls i tre hundre, før jeg lettet innså at det hele bare var en drøm. Høres det kjent ut? Ikke? Pris deg lykkelig, for mara var ikke ute etter deg denne gangen. Ifølge psykologer er drømmer hjernens måte å deale med dagens opplevelser, samtidig som alt grumset i underbevisstheten får fritt spillerom til å komme opp til overflaten, noe som forklarer hvorfor mange drømmer er like surrealistiske som et Salvador Dali-maleri. Skjønt, man vet jo aldri - ser vi til folketroen, skyldes marerittene en heller lite hyggelig skapning, nemlig mara. 

Hvem er mara? Felles for myter og eventyr over hele verden er at hun ikke selv er skyld i sin tilstand - hun er resultatet av en forbannelse eller ondsinnet trolldom. Noen steder, særlig i Øst-Europa, heter det at det syvende barnet i en familie blir en varulv dersom det er en sønn, og en mare eller heks dersom det blir en datter. Svært lite hyggelige utsikter, siden ingen velger hvor i søskenflokken de ender opp! Mara kan også være gjenferdet etter en gammel jomfru som har dødd uten noensinne å fått oppleve ekte kjærlighet. Er du dame, kan du med andre ord være mare, eller ende opp som mare, uten å kunne gjøre noe som helst med det! Snakker om urettferdighet! 

Joahnn Heinrich Füsslis velkjente Mareritt fra 1781. Foto: Privat


Mara og hennes likesinnede søvndemoner finnes over hele verden - naturlig nok, siden mareritt har forekommet til alle tider, i alle kulturer og samfunnslag over hele verden. På norrønt er hun kjent som mara eller muru, i øst-europeiske land som mora, og på engelsk og tysk har hun gitt opphavet til uttrykkene nightmare (engelsk) og Nachtmahr (tysk). 

Heldigvis finnes det midler til å kvitte  seg med mara, eller i det minste holde henne på avstand. Som onde ånder flest har hun skikkelig OCD, og om du klarer å holde henne sysselsatt frem til daggry, får du som regel en god natts søvn, uten at hun plager deg. Lin- eller hampefrø strødd rundt senga skal visst forvolde henne hodebry; hun må nemlig telle hvert eneste frø, og det tar naturlig nok sin tid. Setter du skoene foran senga med tuppene vendt mot døra, tror hun som oftest at offeret hennes har forlatt senga og gir opp. Legger du en gjenstand av stål under hodeputa, eller risser et marekors (pentagram), er du ytterligere beskyttet. En marekost, en misdannelse som finnes på mange lauvtrær, kan spikres over soveromsdøra, eller over fjøs- og stalldøra, for mara kan også besøke kyr og hester nattestider. Så da gjenstår det bare å ønske god natt og sov godt... uten uønsket besøk.  

Mara slik hun ser ut på Trollmuseet. Foto: Privat


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer