Et liv i berget

John Bauers troll beundrer en bergtatt prinsesse (1915)

 

Gold-digging eller ren desperasjon?

Bondejentene Liti Kjersti og Margit Hjukse er hovedpersonene i folkevisene som bærer deres navn. Begge to blir bergtatt - altså tatt med inn i berget - av et troll. I berget lever de et liv i luksus og overflod, blir gift og får mange barn, men får aldri mer se menneskenes verden eller familien sin igjen. Hvorfor valgte de dette livet?

I Liti Kjerstis tilfelle kan vi nok si at hun ikke har noe valg - bergkongen truer tross alt med å brenne opp hennes fars gård dersom hun ikke vil gifte seg med ham, og hun ofrer seg for å skåne familien sin. I Margit Hjukses tilfelle kan det derimot virke som om hun selv går inn for å bli bergtatt - i folkevisa om henne velger hun veien til "berget det blå" helt bevisst. Og det får meg til å tenke: Er det egentlig så rart at hun tar dette valget? Folk flest i det gamle bondesamfunnet levde tross alt på sultegrensen. Ei ungjente kan ha vært villig til å finne seg i ganske så mye for å slippe sult, kulde og et evig slit for å overleve. Hun kan også ha ofret seg på samme måte som Liti Kjersti: Ved å gifte seg med bergekongen sparer hun familien sin for enda en munn å mette. 

Farvel til barndommen

Både Liti Kjersti og Margit Hjukse får barn med trollet, og folkevisene om dem har klare erotiske undertoner. Det gamle bondesamfunnets moralpreken til unge jenter var klar og entydig: Ikke innlat deg med fremmede menn! De vil bortføre deg og ta deg vekk fra alt du holder kjært, og du får aldri se familien din igjen!  

I gresk mytologi blir Persefone kidnappet ned til underverdenen og gift med dødsguden Hades. Hun deler deretter sin tid mellom underverdenen, hvor hun regjerer som dronning i dødsriket, og sin mor Demeter, jordbruks- og fruktbarhetsgudinnen. Det er en brutal historie om løsrivelse, og om å legge barndommen bak seg for alltid. Parallellene til Liti Kjersti og Margit Hjukse er åpenbar - den unge jenta forlater alt det kjente og kjære for en fremmed mannsperson i en ukjent verden. De kvinnelige hovedpersonene blir dopet ned med en magisk vin - en glemselsdrikk som utsletter alle minner om et tidligere liv, akkurat som de døde som i gresk mytologi drikker av glemselens vann. Persefone ble dronningen i dødsriket, men for Liti Kjersti og Margit Hjukse ble det ikke noen lykkelig slutt... 

Bergtaking og PTSD 

Å komme seg inn i "berget det blå" var enkelt: Hvem som helst kunne ifølge gammel folketro bli kidnappet av troll, huldrefolk eller underjordiske og tatt med inn i berget. Noen var riktignok ekstra utsatt - unge jenter i særdeleshet, i hvert fall på sin bryllupsdag. Ståk, larm og geværskudd på vei til og fra kirken skulle hindre trollene i å stjele bruden med seg, og alle forholdsregler ble tatt for å beskytte bruden. Å komme seg ut igjen var desto verre. Det gjaldt å holde hodet kaldt - og å stole på at du hadde venner og familie på utsiden som sto klare til å hjelpe deg. 

For å unngå å bli forhekset, gjaldt det for den bergtatte å ikke spise eller drikke noe du ble tilbudt. Både mat og drikke ville få deg til å glemme alt om ditt liv blant menneskene, slik at du trodde du var en av trollene. Ved å resitere bønner og salmer holdt du trollpakket på avstand - og bevarte din kristne sjel. Hadde du flaks, ville venner og familie bringe en kirkeklokke opp til berget og ringe den, for var det noe alle slags overnaturlige skapninger hatet, var det nettopp lyden av kirkeklokker. 

Folk som var blitt bergtatt og reddet ut, ble sjelden eller aldri helt seg selv igjen. Noen ble såkalt "smårare" resten av sitt liv, andre ble synske og så både troll, huldre og spøkelser i hver en krok, mens andre ble sanndrømte og kunne se fremtida. 

I et samfunn hvor størsteparten av befolkningen til enhver tid levde på sultegrensen, ville det å gå seg vill i skogen eller på fjellet være fatalt. Å overleve uten mat og varme i lang tid kunne forårsake hallusinasjoner, og da er det ikke så rart at folk trodde at de hadde vært kidnappet av overnaturlige skapninger. De psykiske ettervirkningene er det heller ingenting å si på - i en verden uten smarttelefoner, mobilnett og GPS var det ingen garanti for å bli reddet om uhellet skulle være ute. Ettervirkninger etter en slik påkjennelse vil vi i dag kunne gjenkjenne som traumer, angst og PTSD - ukjente diagnoser den gangen, men like fullt reelle lidelser. 

Så ikke gå for nært "berget det blå", særlig ikke hvis du er ei ung jente. Du vet aldri om du kommer hjem igjen...