Nok et eventyr om menneskelige drittsekker

-
Trollene hadde bare ett øie sammen alle tre, og det skiftes de til å bruke.
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret (1878)


 Det er bare å innse det - menneskene er noen skikkelige drittsekker, sett fra trollenes perspektiv! De trenger seg inn på trollenes tradisjonelle leveområder, hvor de hugger ned skoger, sprenger fjell og demmer opp innsjøer og elver. Alt for profitt og vinning, mens de stakkars trollene må se sine naturlige habitat ødelegges gang på gang. Selv blir de redusert til søte, små plastikkfigurer - attpåtil produsert i Kina - som selges til turister. Hvem er vel redde for noe sånt? Nei, det er neimen ikke lett å være troll for tiden...

Det er på tide at trollene får en stemme, en sjanse til å protestere mot de overgrepene de utsettes for. Jeg presenterer derfor eventyret om: 


De små drittungene som lurte trollene på Hedalsskogen

Det var en gang tre troll. De holdt til i Hedalsskogen, hvor de trivdes både godt og vel, for skogen var mørk og stor, og mennesker så de fint lite til. Gull og sølv hadde de så det monnet, men livet hadde fart hardt med dem, for i årenes løp hadde de mistet alle sine øyne så nær som ett, og det måtte de dele på. 

Så var det en mørk kveld, da de alle tre var gått ut for å lete etter mat. Den eldste av trollene skulle bære øyet, siden det var hans tur, og så la de i vei. De hadde ikke gått langt, før de alle tre fikk ferten av noe som ikke hørte skogen til: "Det lukter kristent blod her!" ropte den eldste. 

De tre trollene la i vei, sultne som de var, og det tok ikke lang tid før de fikk øye på en liten gutt. Den kunne bli god å ha i gryta hjemme! Men med ett skrek det yngste trollet, som gikk bakerst, så voldsomt til, at den eldste skvatt og mistet øyet. Mens de famlet rundt der i blinde, hørte de en stemme som truet med å hugge dem alle i hjel om de ikke skaffet ham og broren to fulle poser med gull og sølv, og to gode stålbuer attpå. Det hjalp ikke hvordan trollene tagg og ba om å få øyet tilbake - gutten sto på sitt, han. Så trollene ropte på kjerringa si - for de hadde bare ei kjerring på deling også - og bad henne komme med alt det guttene ba om. Jo, hun gjorde så, hun, men tror du at guttene holdt sin del av avtalen? Nei, langt ifra! De tok både kostbarhetene, de nye stålbuene og øyet attpå til, og strøk hjem med det. Og trollene, stakkars, ble gående blinde og alene rundt i Hedalsskogen til sola sto opp og gjorde dem til stein. Og siden regjerte menneskene Hedalsskogen. Har de ikke hugget den ned ennå for å bygge  motorvei og hyttelandsby, så er det nok ikke langt unna.


Og så levde menneskene lykkelige alle sine dager... 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

De tre bukkene Bruse - den usensurerte versjonen

-
Bilde
  De tre bukkene Bruse er et av våre mest kjente folkeeventyr, som alle har et forhold til. Vi blir fortalt det gjentatte ganger, både hjemme og i barnehagen, og i en ny barnebokserie av Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund drar bukkene både på badeland, til Syden og begynner på skolen.  Men fortalte egentlig Asbjørnsen og Moe hele sannheten om bukkene Bruse? Jeg tror ikke det - så her følger derfor den fullt usensurerte versjonen! NB! Leses på eget ansvar - forfatteren tar IKKE ansvar for eventuelle traumer som følge av tapt barndoms uskyld!  Otto Sinding, 1879. Public Domain.  De tre bukkene Bruse Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre  het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og den største bukken Bruse tenkte at det sannsynligvis bodde et troll under broa, for der liker troll å bo. Men den største bukken var en skikkelig feiging, og ville ikke risikere livet mot trollet.  «G...
Les mer

Prinsessa som ikke lot seg målbinde

-
Bilde
Erik Werenskiolds illustrasjon til eventyret. Public domain.       Det var en gang en konge. Han hadde ei datter som var både klok og viljesterk, og hun sparte ikke på sine ord. Men kongen var en gammeldags mann og likte dårlig at noen talte ham imot, aller minst hans egen datter. Jenter skulle jo tie og adlyde, mente han. Han syntes derfor at hun var både vrien og vrang, og tenkte at det beste nok var å få henne gift så snart råd var. Derfor lot han lyse ut på alle landets kirkebakker at den som kunne målbinde prinsessa, skulle få både henne og halve riket. Men prinsessa var ikke den som lot seg styre uten videre, må du vite. Hun fikk sin far til å love at dersom ingen klarte å målbinde henne, da skulle hun selv råde i riket som dronning alle sine dager. Det var mange som ville prøve seg, kan du tro, for de tenkte at å målbinde ei prinsesse kunne vel ikke være så stor en kunst. Så frierne kom i flokk og følge fra alle kanter av riket, men prinsessa var så klok i ord...
Les mer

Kjerringa mot strømmen - revansj for ei tøff dame!

-
Bilde
I eventyret om Kjerringa mot strømmen møter vi det som må sies å være et av det førindustrielle samfunnets mer grelle utslag av mannssjåvinisme. Mannen og kona krangler om hvorvidt åkeren skal skjæres eller klippes, og siden mannen er av den gammeldagse typen som ikke tåler at et kvinnfolk sier ham imot, ender det med at han regelrett drukner kjerringa si. Men får drapet noen konsekvenser for ham? Neida! Tvert imot gjøres det et humoristisk poeng ut av at kjerringa er så vrang og vanskelig (sett fra mannens perspektiv) at når de sokner etter henne, viser det seg at hun har flytt opp mot strømmen – slik at de finner henne ovenfor fossen! For å yte den stakkars kjerringa litt rettferdighet har jeg derfor valgt å lage en ny versjon, der hun endelig får framstå som den standhaftige, selvhevdende og tøffe dama hun egentlig var. Og muligens som oppfinneren av en sentral maskin innen landbruket...  Her følger altså en ny versjon av Kjerringa mot strømmen – med kjønnsperspektiv. Erik ...
Les mer