Veslefrikk med fela - vår første rockestjerne

Kittelsens illustrasjon til Veslefrikk med fela (1886)

Veslefrikk med fela er et skikkelig underdog-eventyr om den lille husmannsgutten Veslefrikk som må ut og tjene til livets opphold. Han ender opp som gårdsgutt hos lensmannen, som ikke akkurat etterlever Arbeidsmiljølovens krav til HMS, og som betaler det som må være LANGT under minstelønn, selv på den tiden! Tre skilling får gutten for tre år med slavearbeid, samt kost og losji. 

Veslefrikk er likevel strålende fornøyd, og forlater lensmannsgården for å dra til byen og kjøpe nye klær. På veien møter han på tre fattigmenn, og snill som han er, gir han selvfølgelig bort alle tre skillingene til de som har mindre enn ham selv. Som seg hør og bør blir Veslefrikk belønnet for sin godhet, med tre ønsker. Veslefrikk vet nøyaktig hva han vil ha - et gevær som treffer alt han sikter på, og ei fele som får alle til å danse, men det siste ønsket er det viktigste: Ingen kan si nei til det første han ber om! Det skal virkelig lønne seg! Snart har Veslefrikk fått seg både nye klær, hest og vogn, og reiser rundt i stor stil og sprer fryd og gammen med fela si. 

Når han så møter på sin gamle arbeidsgiver, den gjerrige lensmannen, kan han ikke dy seg for å ta hevn og gjøre ham til latter, noe som til slutt får han anbrakt i galgen. Heldigvis er han ikke tapt bak ei vogn; alle dødsdømte har jo rett til et siste ønske. Hva ønsker så Veslefrikk seg? Jo, å spille på den kjære fela si en siste gang! Og spille gjør han - så folk danser til de svimer av! Verst går det ut over lensmannen, som bundet til ei bjørk skraper seg godt opp på ryggen. Og Veslefrikk går fri, og reiser rundt med børsa og fela si og lever lykkelig alle sine dager! 

A star is born

Veslefrikk med fela er så utrolig fornøyelig, nettopp på grunn av underdogen som tar hevn mot makteliten. Selv om det er det siste ønsket - at ingen kan si nei til det første han ber om - som redder ham fra galgen, er det likevel fela som er hans viktigste hjelpemiddel i eventyret. På mange måter er derfor Veslefrikk vår første rockestjerne - han drar rundt på turné og trollbinder både høy og lav med sin forføreriske felemusikk, samtidig som han også bruker musikken sin til å gjøre narr av øvrigheten, representert ved lensmann og vektere. Han blir vår egen Orfeus - men uten tragedien og tapet som preger den greske myten. Veslefrikk prøver ikke å redde tapt kjærlighet, han vil bare spre glede med musikken sin. 

I en moderne versjon av eventyret ville nok Veslefrikk ha ønsket seg en el-gitar som alle måtte headbange til, og han ville bedt om en Tesla til å reise rundt i, mens de nye klærne garantert ville inkludert en skikkelig skinnjakke, combat boots og klær med en anselig mengde nagler. Så hadde han nok etter hvert dratt i gang et hardrock-band og hatt heidundrende suksess på konsertene sine, for ingen kunne nekte ham å opptre hvor han enn måtte ønske, så lenge det var det første han ba om! En rocker er født - og han lever lykkelig alle sine dager!